Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

smergel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, opprinnelig fra gresk, av smyrizein ‘smøre, polere’; beslektet med smør

Betydning og bruk

slipemiddel av korund

smergle

verb

Betydning og bruk

slipe eller polere med smergel

smergelskive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

slipeskive som er belagt med smergel