Bokmålsordboka
smergle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å smergle | smergler | smergla | har smergla | smergl!smergle! |
smerglet | har smerglet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
smergla + substantiv | smergla + substantiv | den/det smergla + substantiv | smergla + substantiv | smerglende |
smerglet + substantiv | smerglet + substantiv | den/det smerglede + substantiv | smerglede + substantiv | |
den/det smerglete + substantiv | smerglete + substantiv |
Betydning og bruk
slipe, polere med smergel