Bokmålsordboka
smergle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smergle | smergler | smergla | har smergla | smergl!smergle! |
| smerglet | har smerglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smergla + substantiv | smergla + substantiv | den/det smergla + substantiv | smergla + substantiv | smerglende |
| smerglet + substantiv | smerglet + substantiv | den/det smerglede + substantiv | smerglede + substantiv | |
| den/det smerglete + substantiv | smerglete + substantiv | |||
Betydning og bruk
slipe, polere med smergel