Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skutte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tysk schütteln ‘riste’

Betydning og bruk

riste, hufse, særlig refleksivt:

Faste uttrykk

skutte seg sammen
trykke seg sammen
skutte seg
gjøre rykninger med skuldrene

skutt

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

trekning (på skulderen)