Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skriftlærd

adjektiv

Betydning og bruk

som har god kunnskap, særlig i hellige skrifter;

boklærd, belest, kunnskapsrik

rabbi

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk ‘min mester’

Betydning og bruk

tittel og tiltale for rabbiner, jødisk skriftlærd

Eksempel

vær hilset, rabbi

rabbiner

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av rabbi

Betydning og bruk

jødisk skriftlærd;

religiøst overhode i jødisk menighet

mulla

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘lærer, mester’

Betydning og bruk

islamsk ærestittel for skriftlærd person eller åndelig leder

skriftklok

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk