Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skofte

verb

Opphav

fra lavtysk; nederlandsk ‘hvile (i arbeidet)'

Betydning og bruk

være borte fra arbeid eller skole
Eksempel
  • skofte noen timer

skoft

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; nederlandsk ‘arbeidsøkt, hvilestund mellom to økter’

Betydning og bruk

fravær fra arbeid eller skole
Eksempel
  • han har hatt lite skoft i år