Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

skipsfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har den høyeste myndighet og ansvaret om bord i et fartøy;

skipskaptein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har høyeste myndighet og ansvaret om bord i et skip (, 1);

skipsfører, kaptein (2)

skipsførereksamen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: eksamen som gir rett til å være skipsfører på alle slags skip

skipper

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘eier og fører av et skip’

Betydning og bruk

fører av (mindre) fartøy på sjøen;

Eksempel

skipperen økte farten på båten

- jakteskipper
- kystskipper

sjøforklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rettslig avhør av skipsfører og mannskap i forbindelse med ulykke til sjøs

kaplak

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kaplaken, opprinnelig ‘kappetøy’

Betydning og bruk

del av godtgjørelse for frakt (3) som faller på skipsfører (som en del av lønnen)

dekksoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

befal (2) eller skipsoffiser på et handelsskip;

skipsfører eller styrmann (1);

til forskjell fra maskinoffiser

konnossement

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; fra latin cognoscere ‘lære å kjenne, erkjenne’

Betydning og bruk

dokument der en skipsfører erklærer at han har fått om bord visse varer, og forplikter seg til å levere dem til rette vedkommende på bestemmelsesstedet