Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

skinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skinner
    overført: fungere, gå som det skal
    • alt går på skinner i norsk økonomi