Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

skapning

substantiv hankjønn

Opphav

av skape

Betydning og bruk

levende vesen
Eksempel
  • alle skapninger på jorden

tass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten, puslete person eller skapning
    Eksempel
    • en liten tass på to–tre år
  2. noe eller noen som beveger seg på en tassende måte;
    jamfør gråtass

artig

adjektiv

Opphav

av tysk artig opprinnelig ‘av god art’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha det artig;
    • artig!
    • det hadde vært artig å prøve noe nytt;
    • en artig kar
  2. Eksempel
    • en artig skapning

slengete, slenget

adjektiv

Betydning og bruk

som har løs og slapp holdning;
Eksempel
  • en lang, slengete skapning

klumpete, klumpet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som inneholder klumper
    Eksempel
    • sausen var klumpete
  2. som har en rund og fyldig form;
    Eksempel
    • en klumpete skapning

tapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk Zapfen og engelsk tap

Betydning og bruk

  1. smal, kjegleforma spiss eller framspring;
    jamfør istapp
  2. pinne eller lignende til å åpne eller stenge et hull med;
    jamfør tønnetapp
  3. liten framstikkende del på tre- eller metallstykke som passer i tilsvarende hull i et annet stykke
  4. sylindrisk del av aksling som hviler i eller dreier seg om lager (3), hengsel eller lignende;
    jamfør veivtapp
  5. redskap til å skjære innvendige gjenger med;
    jamfør gjengetapp
  6. konisk synscelle i netthinnen som gjør at en kan se detaljer og farger;
  7. liten og kraftig skapning eller gjenstand
    Eksempel
    • en uskyldig tapp på seks år

fallen

adjektiv

Opphav

av falle (2

Betydning og bruk

  1. som har falt (ned, bort eller lignende)
  2. som har brutt moralske normer
    Eksempel
    • en fallen engel
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: som er slik av skapning, vekst eller utseende som førsteleddet sier
  4. brukt som substantiv: død (2, 1)
    Eksempel
    • falne og sårede

seiging

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller skapning som er seig (4) og utholdende
Eksempel
  • hun er en skikkelig seiging på lange distanser;
  • seigingene holder ut lenge etter andre har gått hjem;
  • hesten var en ordentlig seiging

stakkarsting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hjelpeløs, ynkverdig person eller skapning;

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tigger’, opprinnelig ‘kar som går med stav’

Betydning og bruk

  1. hjelpeløs, ynkverdig person eller skapning
    Eksempel
    • en fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Eksempel
    • jeg trodde ikke du var en slik stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medfølelse eller ømhet
    Eksempel
    • fikk du ikke bli med du, stakkar?
    • de var helt hjelpeløse, stakkar