Bokmålsordboka
seiging
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en seiging | seigingen | seiginger | seigingene |
Betydning og bruk
person eller skapning som er seig (4) og utholdende
Eksempel
- hun er en skikkelig seiging på lange distanser;
- seigingene holder ut lenge etter andre har gått hjem;
- hesten var en ordentlig seiging