Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skank

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skankr; beslektet med skinke

Betydning og bruk

del mellom kneet og hasen på baklemmene hos dyr
bein (1, 4) på menneske
knokkel av lår eller legg med kjøtt på
Eksempel
- stek skankene i smør i en varm jerngryte

skinke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘lårbein’; beslektet med skank

Betydning og bruk

lår fra bakbein av gris (eller annet dyr)

Eksempel

henge opp skinka til speking

- parmaskinke
- spekeskinke