Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sjarlatan

substantiv hankjønn

Uttale

sjaˊrlatan eller sjarlataˊn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk ciarlatano ‘pratmaker’

Betydning og bruk

person som gir seg ut for å ha kunnskap om noe for å oppnå noe;

bedrager, humbugmaker, skrythals

taskenspiller

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Taschenspieler, av uttrykket aus der Tasche spielen ‘trylle, lure fram fra lomma’

Betydning og bruk

bedrager, sjarlatan, svindler

sjarlataneri

substantiv intetkjønn

Opphav

av sjarlatan og -eri

Betydning og bruk

bedragersk handlemåte;

humbug, skryt