Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

sene 1, sen 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sina, sin

Betydning og bruk

  1. båndformet bindevev som fester en muskel til skjelettet
    Eksempel
    • forstrekke en sene
  2. tråd laget av sene (1, 1) på dyr;
    tynn, sterk tråd av plast eller nylon
    Eksempel
    • fisken var så stor at senen røk

scene, sene 2

substantiv hankjønn

Uttale

seˋne

Opphav

gjennom latin; av gresk skene ‘bu, telt’

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, ofte opphøyet fra gulvet, der en forestilling blir vist;
    jamfør podium
    Eksempel
    • scenen i lokalet var dårlig;
    • scenen forestiller en dagligstue
  2. avsnitt i en film eller en akt i et teaterstykke
    Eksempel
    • akten har tre scener
  3. situasjon, opptrinn
    Eksempel
    • det ender med stygge scener og slagsmål
  4. pinlig opptrinn, oppgjør, trette
    Eksempel
    • lage scener

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • gå til scenen
    bli skuespiller
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet

senevev

substantiv intetkjønn

Opphav

av sene (1

Betydning og bruk

bindevev som danner sener (1

senesterk

adjektiv

Betydning og bruk

som har sterke sener (1 (og muskler)
Eksempel
  • han er en seig og senesterk kar

bukvegg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vegg av sener, muskler og bukhinne som omgir bukhulen

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av rumpere ‘bryte’

Betydning og bruk

brist i muskler, sener eller indre organer;
til forskjell fra fraktur

senete, senet

adjektiv

Betydning og bruk

som har godt synlige sener og muskler
Eksempel
  • være mager og senete