Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin secretarius, opphav ‘person som tar vare på hemmelige saker’; jamfør sekret (2

Betydning og bruk

  1. kontorarbeider som driver med administrativt arbeid, svarer på forespørsler per telefon, e-post eller lignende, fører protokoll i møter og driver annen saksbehandling i en organisasjon, en bedrift eller lignende
  2. person som gjør det praktiske arbeidet i ledelsen av et parti, en forening eller en organisasjon
  3. person som er assistent og passer korrespondansen og lignende for en enkelt person;
  4. tittel for visse funksjonærer
  5. mindre skrivepult med skrå skriveklaff til å slå ned;

sekretærstilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

stilling (2) som sekretær
Eksempel
  • de lyste ut sekretærstillingen

sekretariat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av secretarius; jamfør sekretær

Betydning og bruk

  1. kontor eller avdeling som står for administrative oppgaver, og eventuelt rådgiving, i en organisasjon, virksomhet, forening eller lignende
    Eksempel
    • sekretariatet skal bistå institusjonene i omstillingsprosessen;
    • sekretariatet ligger i Egersund
  2. ansatte i et sekretariat (1)
    Eksempel
    • sekretariatet er på seminar mandag og tirsdag

statssekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høytstående, politisk utnevnt embetsperson ved statsministerens kontor eller i et departement;
Eksempel
  • statssekretæren i Forsvarsdepartementet

velferdssekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sekretær i institusjon som driver velferdsarbeid

heldagsstilling, heildagsstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stilling der en arbeider full arbeidsdag
Eksempel
  • ansette en sekretær i heldagsstilling

sjefssekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sekretær for en sjef

hoffdame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dame som er ansatt som selskapsdame eller sekretær for et kvinnelig medlem av kongehuset

klerk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klerkr, gjennom gammelengelsk og lavtysk, fra middelalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opprinnelig ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresi

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: prestevidd person;
    prestemedhjelper som får geistlig opplæring
  2. om eldre forhold: skriver, sekretær hos fyrste

privatsekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sekretær for en enkelt person