Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sekkepipe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter engelsk bagpipe

Betydning og bruk

blåseinstrument med flere fløyter som er forbundet med en luftbeholder

Eksempel

sekkepipa er mest kjent fra Skottland;
sekkepiper finnes også i land som Frankrike, Ungarn og Spania

musette

substantiv hankjønn

Uttale

mysetˊt

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

sekkepipe brukt i Frankrike på 1600- og 1700-tallet
musettetrekkspill
musikkstykke med basstemme som i instrumentet musette

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Betydning og bruk

(pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen;
jamfør blåsebelg og smiebelg
Eksempel
- dra belgen i smia
del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
Eksempel
- belgen på et orgel;
- dra belgen på trekkspillet
noe som ligner en belg (2)
Eksempel
- belgen på et gammelt fotografiapparat
kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
skolm (1)
buk (1), vom (2)
midtstykke i en trål (1