Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

seire

verb

Opphav

norrønt sigra

Betydning og bruk

  1. vinne (seier)
    Eksempel
    • seire på slagmarken, i langrennsløypa;
    • seire over en
  2. ta overhånd
    Eksempel
    • fornuften seiret til slutt

seier

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Betydning og bruk

det å vinne, overvinne motstand, en motstander (i strid, kamp, konkurranse)
Eksempel
  • vinne seier (over en);
  • tilkjempe seg seieren;
  • gå av med seieren;
  • gå fra seier til seier;
  • kjempe en sak fram til seier;
  • fornuftens seier over galskapen

gå til topps

Betydning og bruk

med genitiv etter til;
Se: topp

trekke det lengste strået

Betydning og bruk

vinne, seire;
Se: strå

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm

valplass

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • beholde valplassenseire;
  • forlate valplassenforlate et sted der det har skjedd noe (ulovlig)

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best

strå

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strá

Betydning og bruk

  1. (avrevet og tørket) stengel av gress
    Eksempel
    • tygge på et strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Eksempel
    • et tak av strå

Faste uttrykk

  • et strå kvassere
    litt bedre
    • bortelaget var et strå kvassere enn hjemmelaget
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • trekke det korteste strået
  • trekke det lengste strået
    vinne, seire
  • trekke strå om
    foreta loddtrekning om

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja

fornuft

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vornemen ‘oppfatte’

Betydning og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Eksempel
    • bruke fornuft;
    • komme til fornuft;
    • lytte til fornuftens stemme;
    • eier du ikke fornuft?
    • ha fornuften i behold;
    • fornuften vil seire;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenkning;
    Eksempel
    • den rene fornuft;
    • frykten overvant fornuften;
    • la seg styre av følelser framfor fornuft
  3. det som er rett, klokt eller hensiktsmessig
    Eksempel
    • en handling hinsides all fornuft;
    • tale noen til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
    • be regjeringen ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart