Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

sabotasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; se sabotere

Betydning og bruk

kampmetode ved arbeidskonflikter, under okkupasjon eller overfor fiende i krig som består i å hindre produksjon og skape kaos og vansker ved for eksempel å sette ned arbeidstempoet eller ødelegge produkter, produksjonsmidler, kommunikasjoner, bygninger og lignende
Eksempel
  • utføre, drive, øve sabotasje

infiltrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin infiltratio; jamfør infiltrere

Betydning og bruk

  1. det (å forsøke) å plassere sine soldater, spioner eller talsmenn innenfor en annen stat, organisasjon, bedrift eller lignende for å drive sabotasje, undergraving eller holdningspåvirkning
    Eksempel
    • drive politisk infiltrasjon;
    • agentene var mestre i forkledning og infiltrasjon
  2. inntrenging, gjennomtrenging
    Eksempel
    • infiltrasjon av avløpsvann i grunnen
  3. i medisin: inntrenging av væske, celler og annet mellom vevscellene

direkte aksjon

Betydning og bruk

utenomparlamentarisk kampmetode som streik, demonstrasjon, sabotasje eller lignende;
Eksempel
  • aktivister i gummibåter gikk til direkte aksjon for å avbryte ulovlig fiske

gerilja

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk guerilla ‘liten krig’

Betydning og bruk

  1. krig som føres av mindre, irregulære frigjøringsgrupper (ved uventede angrep og sabotasje)
    Eksempel
    • drive gerilja
  2. (revolusjonær) folkebevegelse som fører frigjøringskamp mot undertrykkere;
    Eksempel
    • geriljaen har seiret

sikkerhetstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av etterretningstjenesten som skal forebygge og avdekke spionasje, sabotasje og undergravingsvirksomhet

sabotør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som driver sabotasje

sabotere

verb

Opphav

fra fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, hemsko’, egentlig ‘ødelegge ved treskotramp’

Betydning og bruk

forhale, unnlate å gjøre eller følge opp noe;
drive sabotasje
Eksempel
  • alle de ansatte saboterer de nye bestemmelsene;
  • styret saboterte hele saken

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte; dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Betydning og bruk

  1. uten omveier eller avbrudd
    Eksempel
    • direkte bussforbindelse
    • brukt som adverb
      • direkte på badet;
      • kjøre direkte hjem
  2. uten mellomledd;
    til forskjell fra indirekte
    Eksempel
    • direkte observasjon;
    • komme i direkte kontakt med noe;
    • ha direkte kjennskap til en sak
    • brukt som adverb:
      • henvende seg direkte til sjefen
  3. som går rett på sak;
    beint fram;
    åpenhjertig
    Eksempel
    • et direkte spørsmål;
    • han er så direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    helt
    Eksempel
    • direkte dårlig;
    • påstanden er direkte feil;
    • det er direkte farlig å krysse veien her;
    • dette er direkte i strid med reglementet

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utenomparlamentarisk kampmetode som streik, demonstrasjon, sabotasje eller lignende
    • aktivister i gummibåter gikk til direkte aksjon for å avbryte ulovlig fiske
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker; se indirekte
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    • ordrett gjengivelse av et utsagn (i en tekst)
    • klart og utvetydig språk
      • hun var kjent for spissformuleringer og sin direkte tale
  • direkte valg
    valg der velgerne stemmer på de personene de ønsker å ha som representanter i et parlament eller lignende;
    til forskjell fra indirekte valg
  • på direkten
    • uten forberedelse;
      på sparket
      • være klar til å undertegne avtalen nærmest på direkten
    • i direktesending
      • bli intervjuet på direkten
    • i ballspill: uten å dempe ballen før en sender den videre
      • skåre på direkten