Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
rygge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rygg
Betydning og bruk
bevege seg baklengs
Eksempel
han
rygget
da han så den sinte hunden
styre kjøretøy baklengs
rygge
bilen inn i garasjen
nå
sjelden
: rokke
;
jamfør
uryggelig
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hryggr
Betydning og bruk
bakre del av overkroppen
Eksempel
rette
ryggen
;
være bred over
ryggen
;
falle en i
ryggen
–
angripe bakfra
;
bak ens
rygg
–
i ens fravær, slik at en er uvitende om noe
øverste del av dyrekropp
Eksempel
sitte på
ryggen
av en hest
;
katten skyter
rygg
(øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag
og lignende
fjellr-, åsr-
del av stol, benk
og lignende
til å lene ryggen mot
bakerste del av bok
Eksempel
boka har hjørner og
rygg
av skinn
del av klær som dekker ryggen
Eksempel
jakka hadde hull i
ryggen
Faste uttrykk
ha i ryggen
kunne stole på (noen) til hjelp og støtte
ha ryggen fri
være sikret retrettmulighet
ha sterk rygg
tåle mye
legge ryggen til
hjelpe til
med ryggen mot veggen
være drevet tilbake til siste skanse
ta på ryggen
ta på seg noe tungt, vanskelig
vende en ryggen
avvise, svikte
Artikkelside