Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rutsje

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

gli hurtig;
rase (2, 1), skli
Eksempel
- rutsje utfor en skrent;
- koffertene rutsjet ned trappa
i overført betydning: falle hurtig
Eksempel
- rutsje nedover på resultatlista

rutsjebane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bane til å rutsje på;