Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

korrumpere

verb

Opphav

fra latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. ødelegge moralsk;
    Eksempel
    • makt korrumperer
    • brukt som som adjektiv
      • korrumperte embetsmenn
  2. Eksempel
    • teksten er korrumpert

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av rumpere ‘bryte’

Betydning og bruk

brudd, brist på muskler, sener eller indre organer;
til forskjell fra fraktur