Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

rir

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knute i tre;
Artikkelside

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
Artikkelside

ridesal, ridesadel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal (2, 1) til å bruke når en rir;
til forskjell fra kløvsal
Artikkelside

julerei

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i folketro: følge av overnaturlige vesener som rir omkring om nettene før og i jula og gjør skade;
Artikkelside

galoppløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

begeistringsbølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk framvekst av begeistring;
Eksempel
  • en karismatisk politiker som rir på en begeistringsbølge
Artikkelside

rytter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’

Betydning og bruk

  1. en som rir
    Eksempel
    • være en flink rytter
    • om eldre forhold: en som gjør krigstjeneste til hest, kavalerist
  2. konkurransesyklist
    Eksempel
    • sykkelrytter
  3. liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning
    Eksempel
    • takrytter
Artikkelside

ridestøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skaftestøvel til å bruke når en rir
Artikkelside