Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

reserve

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som reserveres, holdes i beredskap
    Eksempel
    • ha penger i reserve;
    • ha skjulte reserver;
    • være reserve på A-laget
  2. militære stridskrefter som ikke er i aktiv tjeneste

ha noe på lur

Betydning og bruk

ha noe i reserve;
Se: lur
Eksempel
  • faren hadde litt sjokolade på lur i sekken hvis ungene ble lei på turen

på varastyre

Betydning og bruk

i reserve, i bakhånd;

ha i ermet

Betydning og bruk

ha i reserve;
ha i bakhånd;
Se: erme
Eksempel
  • ha en løsning i ermet

varastyre

substantiv intetkjønn

Opphav

av vare (2 og styre (1

Betydning og bruk

ror en har i reserve

Faste uttrykk

  • på varastyre
    i reserve, i bakhånd

lur 3

substantiv ubøyelig

Opphav

av lure (1

Betydning og bruk

lurende stilling

Faste uttrykk

  • ha noe på lur
    ha noe i reserve
    • faren hadde litt sjokolade på lur i sekken hvis ungene ble lei på turen
  • stå/ligge på lur
    gjemme seg og vente på noen
    • de lå på lur for å overfalle ham;
    • politiet stod på lur bak svingen

erme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ermr femininum; av arm (1

Betydning og bruk

stykke av klesplagg som dekker (en del av) armene
Eksempel
  • en skjorte med lange ermer;
  • strikke ermene først;
  • montere ermene

Faste uttrykk

  • brette opp ermene
    gjøre seg klar til innsats
  • ha i ermet
    ha i reserve;
    ha i bakhånd
    • ha en løsning i ermet
  • riste noe ut av ermet
    skaffe noe uventet;
    trylle fram noe

bakhånd, bakhand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i kortspill: det å sitte slik at en kan spille ut sist eller etter den som spiller ut
Eksempel
  • sitte, være i bakhånd

Faste uttrykk

  • i bakhånd
    i reserve, på lager;
    på lur
    • ha noen gode spillere i bakhånd;
    • ha en overraskelse i bakhånd

vara-

i sammensetning

Opphav

jamfør norrønt vari ‘reserve, nødhjelp’

Betydning og bruk

  1. førsteledd i betegnelse for person som møter i stedet for en annen;
  2. førsteledd i betegnelse for person står nærmest en annen i rang;
    i ord som varaformann

subsidiær

adjektiv

Opphav

fra latin ‘hjelpe-, reserve-'

Betydning og bruk

som kommer i stedet for
Eksempel
  • få 50 000 kr i bot, subsidiært fem dagers fengsel