Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

utt -anˊ(g)se

fra fransk; av latin renasci ‘gjenfødes’

kulturblomstring som oppstod i Italia på 1300- og 1400-tallet, med ny interesse for den antikke kulturen
stilform i arkitektur og møbler, mest levende 1420–1550
ny oppblomstring
Eksempel
- gammeldansen har fått en renessanse

substantiv intetkjønn

fra italiensk enten av spina ‘torn’ (små spisser berører strengene) eller etter oppfinneren G. Spinetti

klaverinstrument fra renessanse- og barokktiden

substantiv hankjønn

italiensk; samme opprinnelse som symfoni

i renessanse- og barokkmusikk: instrumentalstykke (i én sats)