Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

refselse

substantiv hankjønn

refsing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å refse eller bli refset;
mild form for straff i for eksempel skole, fengsel og forsvar;

straff

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for lovbrudd, forseelse eller ulydighet;
refsing, tukting
Eksempel
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel;
    bøte for et lovbrudd