Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ragnarok

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ragnarǫk, av regin ‘guder’ og rǫk ‘utvikling, skjebne’

Betydning og bruk

  1. i norrøn mytologi: den store kampen mellom guder og jotner når verden går under
  2. i overført betydning: katastrofe (1), undergang (1)
    Eksempel
    • verdenskrigens ragnarok

fimbulvinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fimbulvetr ‘stor vinter’

Betydning og bruk

  1. i norrøn mytologi: lang og hard vinter før ragnarok (1)
  2. streng vinter