Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

prokurator

substantiv hankjønn

Uttale

prokuraˊtor, i flertall prokuraˊtorer eller prokuratoˊrer

Betydning og bruk

om eldre forhold, ofte nedsettende: sakfører
person som bruker knep;
hårkløyver

-ator

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør -or

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv for person, apparat, maskin osv. som handler eller fungerer slik som førsteleddet nevner;

i ord som diktator, generator, katalysator, prokurator, radiator og separator