Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

pral

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘prakt, larm’

Betydning og bruk

skryt, brauting

prale

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er ikke noe å prale av;
  • han praler alltid med rikdommen sin