Avansert søk

639 treff

Bokmålsordboka 639 oppslagsord

plante 2

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lavtysk; fra latin plantare

Betydning og bruk

  1. sette en plante med røttene i jord
    Eksempel
    • plante et epletre;
    • de planter roser i bedet
  2. bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
    Eksempel
    • plante skog;
    • de plantet en vingård
  3. plassere noe fast og stødig
    Eksempel
    • plante neven i bordet;
    • hun planter begge beina i gulvet
  4. i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
    Eksempel
    • plante en spion i fiendens leir;
    • noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested
    • plante ut blomkål

plante 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plante (2

Betydning og bruk

  1. levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader;
    urt, busk eller tre
    Eksempel
    • et godt livsgrunnlag for mennesker, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikke-treaktig stengel;
    urt;
    til forskjell fra tre (1, 1) og busk (1)
    Eksempel
    • sanke frø fra planter og trær
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt spøkefullt: avkom, pode (1
    Eksempel
    • en håpefull plante;
    • du er meg en nydelig plante

plane

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

bli løftet delvis opp av vannet;
skli på vannflate
Eksempel
  • racerbåten planer;
  • på regnvåt vei kan biler med slitte dekk plane

yuccapalme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flerårig, eviggrønn, palmelignende plante brukt som stueplante;
jamfør yucca

vårplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante som vokser fram om våren
Eksempel
  • en tidlig vårplante

xerofytt

substantiv hankjønn

Opphav

av xero- og -fytt

Betydning og bruk

plante som lever på særlig tørt sted, for eksempel i ørken

vårkål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flerårig plante i soleiefamilien med gule blader;
Ficaria verna

wasabi

substantiv hankjønn

Uttale

vasa´bi

Opphav

fra japansk

Betydning og bruk

  1. japansk plante i korsblomstfamilien;
    Eutrema japonicum
  2. sterk puré av røttene til wasabi (1)
    Eksempel
    • ha wasabi til sushien

villris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante i gressfamilien med korn som minner om ris (1, 1), og som brukes til mat

vindpollinert

adjektiv

Betydning og bruk

som pollineres ved at vinden blåser pollen fra én plante til en annen
Eksempel
  • grantrær er vindpollinerte