Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

plager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som plager noen
Eksempel
  • komme unna plageren

plage 2

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • varmen plager meg;
  • være plaget av sykdom

Faste uttrykk

  • plage livet av noen
    være til stor sjenanse for noen
    • kritikerne plager livet av henne

plage 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’

Betydning og bruk

noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
  • gikta var hans store plage;
  • hun er en plage for sine omgivelser

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykke ergelse

terapi

substantiv hankjønn

Uttale

terapiˊ

Opphav

av gresk therapeia ‘pleie, kur’

Betydning og bruk

  1. behandling av fysiske eller psykiske plager og sykdommer
    Eksempel
    • gå i terapi hos en psykolog;
    • terapien var vellykket
  2. noe som har helsebringende effekt;
    Eksempel
    • musikken er terapi for meg

styggen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stygg skapning
    Eksempel
    • vepsen, den vesle styggen
  2. Eksempel
    • det var som styggen selv forfulgte ham

Faste uttrykk

styggen på ryggen

Betydning og bruk

negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;

plage livet av noen

Betydning og bruk

være til stor sjenanse for noen;
Se: plage
Eksempel
  • kritikerne plager livet av henne

selvmedisinering, sjølmedisinering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at en person (uten avtale med lege) selv prøver å kurere fysiske eller psykiske plager ved hjelp av medisiner eller rusmidler

selvpisker, sjølpisker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som pisker seg selv;
person som plager eller straffer seg selv

selvplager, sjølplager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som plager seg selv fysisk eller psykisk;