Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

pioner

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk, av pion ‘fotsoldat’, opprinnelig av pionnier ‘nybygger’

Betydning og bruk

  1. person som står i spissen for en utvikling og går nye veier;
    Eksempel
    • en av pionerene i arbeiderbevegelsen

peon 1, pion 1

substantiv hankjønn

Uttale

peoˊn; pioˊn

Opphav

fra gresk, etter navnet til de greske gudenes lege Paion

Betydning og bruk

prydplante i slekta Paeonia med store, oftest røde blomster

Faste uttrykk

  • rød som en peon
    om ansiktsfarge: kraftig rød

pion 2

substantiv intetkjønn

Uttale

pioˊn

Opphav

jamfør pi og meson

Betydning og bruk

pionerarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nybygger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har slått seg ned på et hittil ubebygd sted og bygd hus;
Eksempel
  • norske nybyggere i Amerika

nybrottsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bryter udyrket jord
  2. mann som gjør et nytt eller banebrytende arbeid;

foregangsfigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som går i spissen for en utvikling eller går nye veier;
Eksempel
  • han er en foregangsfigur i moderne design

nybrottskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne som bryter udyrket jord
  2. kvinne som gjør et nytt eller banebrytende arbeid;
    Eksempel
    • de er nybrottskvinner i litteraturen

foregangsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som går i spissen for en utvikling eller går nye veier;

foregangskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som går i spissen for en utvikling eller går nye veier;