Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

pianoforte

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk , opprinnelig piano e forte ‘svakt og sterkt’ (fordi tonestyrken kan varieres)

Betydning og bruk

eldre betegnelse for piano (1, 1)

piano 1

substantiv intetkjønn

Uttale

piaˊno

Opphav

i betydningen ‘klaver’ kortform av pianoforte; i betydningen ‘musikkstykke’ av piano (2

Betydning og bruk

  1. strengeinstrument med stående strenger der lyden blir laget ved at hamrer slår på strengene ved hjelp av tangenter;
    jamfør klaver og flygel (2
  2. del av musikkstykke som spilles piano (2, 1)