Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

verb

gjennom tysk, fra fransk; fra latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjøre’

la noe livløst, upersonlig eller abstrakt få menneskelige trekk
Eksempel
- naturkreftene var personifisert i fortellingen
personliggjøre;
legemliggjøre
- brukt som adjektiv:
  han er den personifiserte ondskap

substantiv hankjønn

fra latin ‘kjær person’

velsett, godt likt person;

person som er ønsket;

til forskjell fra persona non grata

substantiv hankjønn

fra latin ‘ikke kjær person’

person som er mislikt eller uønsket;

person som ikke er velkommen;

til forskjell fra persona grata

substantiv intetkjønn

gjennom tysk; fra latin personalis, av persona

fellesbetegnelse på personer som er ansatt på samme sted eller i samme foretak;