Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv intetkjønn

øverste myndighet, særlig over et land eller et folk;

substantiv intetkjønn

det at noen har råderett over noen
Eksempel
- kjempe imot formynderskapet
gruppe personer som regjerer for en umyndig konge;
overherredømme
Eksempel
- et formynderskap på tre personer styrte landet
utidig innskrenkning av frihet
Eksempel
- dette har en smak av statlig formynderskap

sette under formynderskap
(midlertidig) frata en stat eller region selvråderett som følge av vanstyre
landet ble satt under formynderskap grunnet høy gjeld

substantiv intetkjønn

av gresk hegemonia, av hegemon ‘fører, veiviser’