Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

outrert, utrert

adjektiv

Uttale

utreˊrt

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ultrare ‘krenke’; jamfør ultra-

Betydning og bruk

overdreven (1), ytterliggående

Eksempel

ha outrerte meninger;
kle seg outrert