Bokmålsordboka
outrert, utrert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| outrert | outrert | outrerte | outrerte |
| utrert | utrert | utrerte | utrerte |
Uttale
utreˊrtOpphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin ultrare ‘krenke’; jamfør ultra-Betydning og bruk
Eksempel
- ha outrerte meninger;
- kle seg outrert