Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

organisere

verb

Opphav

fra fransk , av organe ‘organ’

Betydning og bruk

  1. bygge opp eller innrette hensiktsmessig;
    legge til rette for;
    sette i system;
    ordne
    Eksempel
    • de organiserte hjelpearbeidet;
    • hun organiserer en fest på lørdag;
    • motstandsbevegelsen er godt organisert
  2. gjøre til eller bli medlem av en organisasjon, for eksempel en fagforening;
    gå sammen for å fremme felles interesser
    Eksempel
    • de fleste er organisert i LO;
    • arbeiderne har organisert seg

timing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

taiming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

tai´ming

Betydning og bruk

  1. det at noe blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i forhold til noe annet
    Eksempel
    • det var dårlig timing at du kom nå;
    • komikeren har god timing
  2. det å organisere eller fastsette tidspunkt og tidsramme for en eller flere aktiviteter
    Eksempel
    • få til rett timing på arrangementet;
    • operasjonen krevde nøyaktig timing

skipsagent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som fungerer som mellomledd mellom et skip eller et rederi og gjeldende havn
Eksempel
  • skipsagenten skal organisere de praktiske behovene et skip har når det kommer til havn

skiping 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å grunnlegge eller organisere noe;
jamfør skipe (2

skipe 2

verb

Opphav

norrønt skipa

Betydning og bruk

lage i stand;
ordne, organisere
Eksempel
  • skipe til et møte

innrette seg

Betydning og bruk

organisere forhold som påvirker tilværelsen;
ordne seg, stelle seg;
Eksempel
  • han vet å innrette seg

konstituere

verb

Opphav

fra latin ‘fastsette’

Betydning og bruk

  1. tilsette midlertidig
    Eksempel
    • konstituere noen i en stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerende;
    forkortet kst.
    Eksempel
    • konstituert konsernsjef
  3. organisere i faste former
    Eksempel
    • konstituere en stortingsgruppe
    • brukt som adjektiv:
      • holde et konstituerende møte
  4. utgjøre eller danne hovedtrekk i
    Eksempel
    • felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg

innrette

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Betydning og bruk

lage i stand til et bestemt formål;
Eksempel
  • huset var praktisk innrettet;
  • naturen er viselig innrettet;
  • bilen er innrettet med tanke på funksjonshemmede

Faste uttrykk

  • innrette seg
    organisere forhold som påvirker tilværelsen;
    ordne seg, stelle seg
    • han vet å innrette seg
  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • økonomien er dårlig, og vi må innrette oss etter det
  • innrette seg på
    forberede seg på;
    innstille seg på
    • innrette seg på en annen hverdag

orge

verb

Opphav

opprinnelig kortform av organisere

Betydning og bruk

omorganisere

verb

Betydning og bruk

organisere på en ny måte
Eksempel
  • hele administrasjonen skal omorganiseres