Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

oppvei, oppveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vei som fører oppover
tur til et sted som ligger høyere oppe;
opptur (1)
Eksempel
- noen var på oppvei, andre på nedvei

oppveie

verb

Opphav

opprinnelig ‘veie så mye at vektloddene kommer i balanse med det som veies’

Betydning og bruk

utjevne, gå opp i opp med;

erstatte, utjevne

Eksempel

ulempen oppveies av store praktiske fordeler