Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

opphøre

verb

Opphav

fra tysk ‘stanse og løfte hodet for å høre’

Betydning og bruk

stanse (, 1), slutte (1)

Eksempel

la alle stridigheter opphøre;
da hun forsvant, opphørte alt som var trygt

frihjul

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

mekanisme som lar et hjul fortsette å gå rundt etter at påvirkningen fra pedal eller motor har opphørt