Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

obskøn

adjektiv

Uttale

opskøˊn, opskjøˊn

Opphav

fra latin, av caenum ‘smuss’

Betydning og bruk

uanstendig, slibrig (2), rå (, 4)

Eksempel

obskøne ord

obskønitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være obskøn
obskøn handling;
obskønt ord;
slibrighet, griseprat