Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

nytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt nýta, lavtysk nutten; jamfør nytte (1

Betydning og bruk

  1. dra fordel av;
    Eksempel
    • nytte tiden godt;
    • nytte høvet til å gjøre noe
  2. Eksempel
    • det nytter ikke å nekte;
    • hva kan det nytte?

Faste uttrykk

nytteplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante som nyttes til mat, klær, materiale eller lignende;
til forskjell fra prydplante

matnyttig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan nyttes til mat;
    spiselig
    Eksempel
    • matnyttige planter
  2. som gir levebrød eller andre (økonomiske) fordeler
    Eksempel
    • et matnyttig studium

genuafokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet etter navnet på byen Genova i Italia

Betydning og bruk

trekantet forseil som nyttes når en seiler tvers av vinden

postbank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidligere: statlig sparebank der poststedene nyttes som filialer for innskudd og uttak
Eksempel
  • Postbanken

pickup

substantiv hankjønn

Uttale

utt pikkupp el. -øpp

Opphav

engelsk av pick ‘samle, plukke’ og up ‘opp’

Betydning og bruk

  1. lydhode som nyttes ved avspilling av grammofonplater
  2. trommel med tinder til å samle opp høy og halm med
  3. liten varebil med åpent lasteplan
  4. det å heise opp noe(n) i et (rednings)helikopter

parallell 2

adjektiv

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. om to rette linjer i samme plan, om to plan eller ett plan og én rett linje: som ikke skjærer hverandre hvor langt de enn forlenges
  2. ved siden av
    Eksempel
    • behandling og forebyggende arbeid må foregå parallelt;
    • nye metoder nyttes parallelt med de gamle
    • samsvarende
      • de to utviklingslinjene er helt parallelle
    • i musikk:
      • stemmene løper helt parallelt

nødutgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utgang som kan nyttes i nødstilfelle

natriumklorat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

krystallinsk stoff som blant annet nyttes som oksidasjonsmiddel og ugressdreper

fordøye

verb

Opphav

fra lavtysk ‘få til å smelte, tine’, av for- (2; beslektet med

Betydning og bruk

  1. bearbeide mat i magesekken og tarmene slik at den kan nyttes i kroppen;
  2. i overført betydning: ta imot, forstå
    Eksempel
    • jeg har ikke fordøyd stoffet ennå