Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

brakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘nypløyd land’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. tilstand som et bearbeidet jordstykke er i når det ligger unyttet i (en del av) vekstperioden
Artikkelside