Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

person som har slått seg ned på et hittil ubebygd sted og bygd hus;

substantiv hankjønn

nybygger, særlig i Nord-Amerika

substantiv hankjønn

av fransk, av pion ‘fotsoldat’, opprinnelig av pionnier ‘nybygger’

person som står i spissen for en utvikling og går nye veier;
foregangsmann, foregangskvinne, banebryter
Eksempel
- en av pionerene i arbeiderbevegelsen
soldat i ingeniørvåpenet

substantiv hankjønn

person som slår seg ned på ubygd land;