Bokmålsordboka
bosetter, busetter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bosetter | bosetteren | bosettere | bosetterne |
| en busetter | busetteren | busettere | busetterne |
Betydning og bruk
person som slår seg ned på ubygd land;