Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
nekter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nekte
Betydning og bruk
person som nekter noe
som etterledd i ord som
militærnekter
Artikkelside
nekte
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
nei
(
2
II)
Betydning og bruk
si nei til
;
avslå
,
avvise
(2)
Eksempel
nekte
militærtjeneste
;
jeg
nekter
å bli med
;
de var så beruset at de ble nektet servering
bestride riktigheten av
;
tvile på
;
benekte
Eksempel
nekte
for Guds eksistens
;
det kan du ikke
nekte
for
;
den anklagede
nektet
seg skyldig
;
det står ikke til å
nekte
for at kvaliteten er dårlig
i grammatikk
: uttrykke et negativt forhold eller en nekting
brukt som adjektiv:
en
nektende
setning
Faste uttrykk
ikke nekte seg noen ting
tillate seg alt
jeg nekter meg ikke noen ting når jeg er på ferie
Artikkelside
nekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kortord for
nekting
(1)
som etterledd i ord som
ordrenekt
permnekt
Artikkelside
skeptisisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
filosofisk retning som tviler på eller nekter for at det er mulig å komme fram til objektiv og allmenngyldig kunnskap
tvilende, vantro holdning eller innstilling
Artikkelside
sitte på hver sin tue
Betydning og bruk
bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
;
Se:
tue
Eksempel
partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
Artikkelside
tue
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þúfa
Betydning og bruk
rund og liten forhøyning i skogbunn, myr
eller lignende
Eksempel
hoppe tørrskodd fra
tue
til
tue
i myra
;
sette seg på ei tue
som etterledd i ord som
bærtue
jordtue
oppbygd haug
Eksempel
bygge tue
som etterledd i ord som
maurtue
Faste uttrykk
liten tue kan velte stort lass
selv en liten sak kan ha en stor innvirkning
sitte på hver sin tue
bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
sitte trygt på sin tue
ikke risikere noe
;
ha sitt på det tørre
Artikkelside
ikke nekte seg noen ting
Betydning og bruk
tillate seg alt
;
Se:
nekte
Eksempel
jeg nekter meg ikke noen ting når jeg er på ferie
Artikkelside
pipe
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pípa
;
fra
latin
Betydning og bruk
rørformet musikkinstrument eller del av musikkinstrument
som etterledd i ord som
orgelpipe
rørformet gjenstand med hulrom
som etterledd i ord som
beinpipe
børsepipe
murt kanal som fører røyk fra ildsted opp og ut over hustaket
;
del av skorstein som rager over taket
Eksempel
feie pipa
som etterledd i ord som
fabrikkpipe
skorsteinspipe
redskap til å røyke tobakk med
Eksempel
tenne på pipa
som etterledd i ord som
fredspipe
tobakkspipe
vannpipe
Faste uttrykk
danse etter noens pipe
gjøre som noen vil
;
følge befalingene til noen
danse etter regjeringens pipe
;
jeg nekter å danse etter deres pipe
;
de kommer ikke til å danse etter noens pipe
pipa får en annen låt/lyd
si noe annet enn før
;
bli føyelig
i det siste brevet hadde pipa fått en annen låt
;
spillerne har tidligere nektet, men nå har pipa fått en annen lyd
stikke pipa i sekken
tie brått stille
;
gi tapt
Artikkelside
staur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
staurr
Betydning og bruk
tynn påle eller stokk som er spisset i den ene enden
Eksempel
sette kornnek på staur
som etterledd i ord som
gjerdestaur
hesjestaur
kornstaur
tynn, spiss stang av annet materiale, særlig jern
;
staurstang
;
jamfør
jernstaur
sta eller dum person
Eksempel
en gammel staur som nekter å gi seg
Faste uttrykk
bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger
;
beløpet er borti staur og vegger
bære staur
slite med å holde sammen noe som spriker
Artikkelside
hva
1
I
pronomen
Opphav
norrønt
hvat
, i
betydning
4 kanskje
opphavlig
av
norrønt
hvárt
‘hvilket av to’
Betydning og bruk
som spørrende
pronomen
, særlig om gjenstand
i direkte spørsmål:
Eksempel
hva
for noe?
hva
slags
;
hva
mer kan en forlange?
hva
(behager)?
–
oppfordring om å gjenta en ytring, uttrykk for forbløffelse
;
vi blir til i morgen,
hva
?
–
ikke sant?
hva
om jeg nekter?
–
sett at, enn om
;
hva
med å ta toget?
–
skal vi kanskje ta toget?
hva
nå?
–
hva skal vi nå gjøre?
hun er ikke akkurat noen skjønnhet.
Hva
så?
–
hvilken rolle spiller det?
hvis jeg likevel gjør det,
hva
så?
–
hva vil da skje?
hva
vet jeg?
hva
har det med meg å gjøre?
hva
er klokka?
hva
sa du?
i avhengige spørresetn:
Eksempel
nei, vet du
hva
!
–
ikke tale om; den er for drøy!
vet du
hva
?
–
vet du det samme som jeg gjør?
hun sa ikke
hva
hun het
i setninger som ikke er spørsmål, men som har spørresetningens ordstilling:
Eksempel
det er utrolig
hva
du kan få deg til å si!
hva
må hun ikke tro om meg etter dette!
som relativt
pronomen
:
hva
du enn gjør, vil jeg holdes utenfor
;
koste
hva
det koste vil
;
han betaler
hva
det skal være
–
en hvilken som helst pris
;
han kjørte uten sertifikat og –
hva
verre er – etter å ha drukket
;
etter
hva
jeg har hørt, har de flyttet fra hverandre
;
gjør
hva
du vil for meg
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100