Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

nederst

adjektiv

Opphav

norrønt neztr, opprinnelig superlativ av nede; jamfør nedre

Betydning og bruk

  1. som er lengst nede;
    motsatt øverst (1)
    Eksempel
    • den nederste delen av noe
    • brukt som adverb:
      • fra øverst til nederst;
      • nederst nede
  2. som adverb: som er lengst bak, på den minst ærefulle plassen
    Eksempel
    • sitte nederst ved bordet;
    • befinne seg nederst på rangstigen

nedre

adjektiv

Opphav

norrønt neðri, opprinnelig komparativ av ned og nede; jamfør nederst

Betydning og bruk

som befinner seg lenger nede i forhold til noe annet;
motsatt øvre (1)
Eksempel
  • de nedre samfunnslag;
  • sette en nedre grense;
  • ta den nedre veien

veikrygg, vekrygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nederste del av ryggen;

underseng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. nederste seng i køyeseng;
  2. ekstra seng som en kan dra ut som en skuffe under en annen seng

underleppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. nederste leppe (1);
    motsatt overleppe
    Eksempel
    • bite seg i underleppa
  2. nedhengende del av kronen (1 på blomst;
    jamfør leppe (3)

Faste uttrykk

  • henge med underleppa
    være gretten

vassende

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ende (1

Betydning og bruk

ytterste (eller nederste) ende av et vann;
motsatt vassbotn

søfte

verb

Betydning og bruk

i seiling: binde sammen nederste delen av seilet etter at klørne er satt

ytteragn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i botanikk: hvert av de to nederste høybladene i et småaks

vektrør

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør rør (1

Betydning og bruk

i oljeboring: nederste del av borestrengen, som utgjør vekten på borkronen og holder borestrengen i strekk

rotende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nederste og tykkeste ende av tre, påle, staur eller lignende