Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

muslim

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk , opprinnelig ‘den som har overgitt seg (til Allah)'

Betydning og bruk

person som bekjenner seg til islam

muselman

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra persisk musliman; av arabisk muslim

Betydning og bruk

foreldet betegnelse for muslim

bosnjak

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bosnisk muslim

muhammedaner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for muslim

jihad

substantiv hankjønn

Uttale

dsjihaˊd

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

anstrengelse en muslim har for å leve i samsvar med islam
krigføring for å utbre eller forsvare islam;
jamfør hellig krig