Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

munne

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munner ut i havet
    • ende med
      • talen munnet ut i en appell om samhold

munning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; jamfør munne

Betydning og bruk

  1. ytterste eller nederste del eller ende, særlig av elv, fjord eller dal;
  2. ytre ende av et rør, særlig av løp på skytevåpen
    Eksempel
    • munningen på en revolver

munne ut i

Betydning og bruk

Se: munne
  1. renne ut i
    Eksempel
    • elva munner ut i havet
  2. ende med
    Eksempel
    • talen munnet ut i en appell om samhold

utløpe

verb

Betydning og bruk

  1. om tid: slutte, nå endepunktet
    Eksempel
    • fristen utløper på mandag
  2. mest foreldet: munne ut, løpe ut