Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

mulla

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘lærer, mester’

Betydning og bruk

islamsk ærestittel for skriftlærd person eller åndelig leder

mulle

verb

Opphav

jamfør mule (

Betydning og bruk

snakke lavt og utydelig (for seg selv);
mumle
Eksempel
- hva er det du går og muller om?
nynne