Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

montere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘forberede, ruste ut (til hest)'; opprinnelig ‘klatre til topps, stige til værs’, av latin mons ‘fjell’

Betydning og bruk

sette sammen (til bruk), sette på plass, feste
Eksempel
  • montere de forskjellige delene til et plagg;
  • montere biler;
  • nye dekk monteres gratis

montør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør montere

Betydning og bruk

fagutdannet person som monterer apparater, maskiner og lignende

industrimekaniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mekaniker som produserer og monterer metallprodukter og vedlikeholder maskiner og utstyr i industrien

jernbinder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som monterer armeringsstål

heismontør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fagutdannet person som installerer, monterer og reparerer heiser

fototriks

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

triks brukt når en fotograferer eller monterer foto

blikkenslager, blikkslager

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

håndverker som arbeider med tynnplater i ulike metaller
Eksempel
  • blikkenslageren monterer nye takrenner