Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

monarki

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk monarkhia ‘enevelde’; jamfør -arki

Betydning og bruk

styreform der en konge, dronning eller en annen fyrste er øverste representant for staten
Eksempel
- konstitusjonelt monarki
stat som har monarki (1)
Eksempel
- Norge er et monarki

enevelde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

styringsform der én person har uavgrenset makt, særlig om monarkier i flere europeiske land på 1600-, 1700- og 1800-tallet;

Eksempel

det var monarkisk enevelde i Norge fra 1660 til 1814

Faste uttrykk

opplyst enevelde
styreform der en eneveldig hersker selv setter i verk reformer til beste for folket