Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

merittere

verb

Betydning og bruk

gjøre seg fortjent, kvalifisere seg

Eksempel

yrkespraksis er meritterende når en søker ny stilling

brukt som adjektiv
- meritterende seier

meritt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin mereri ‘fortjene’

Betydning og bruk

særlig i flertall: bedrift, bragd

Eksempel

berette om sine meritter;
løpere med store, internasjonale meritter;
merittene hans på forbryterbanen